Litt om alt og ingenting

2011
Desember
Då er det berre timar igjen av 2011...men Isi er ikkje heilt komfortabel med nyttårsfeiringa  allerede i går var det selvfølgelig noen som måtte fyre opp nyttårsbatteri og Isi gav klar bekjed om at dette IKKJE var noe gøy i det heile tatt og sia har ho boffa,,sånn for sikkerhets skyld... i tilfelle...trur ho var stille nokre timar i natt... jaja, resten av gjengen gidd ikkje bry seg og godt er det det er nok med ei som er redd  det var no Dagmar skulle ha feid over landet Uansett...Ønsker dere alle et riktig godt nytt år!! 


November
hmmm....ute er det lite som minner om vinter  og godt er det  med all snømåkinga ifjor...puhhh ...iår hadde det blitt snøfreser!!!!  heldigvis er det kaldt nok til at turene blir lange og gode... vel, så lange som en kan forvente med nuffer med dårlige kne,hofter og frambein  sånn sett er det greit å ha fire stykker for da er det bare å la korte/ lange turer gå på omgang meldte meg en gang på sporkurs sammen med Bianca....hun gikk konstant med nesen limt til bakken så vi tenkte :..hvorfor ikke melde på? Heldigvis arrangerte den lokale nuffeavd et sporkurs og vi var heldig og fikk plass kurset var veldig gøy og Bianca tok sporene så lett som bare det og ei tid seinare var vi var på tur i nærområdet.... der fekk Bianca ferten av ett eller anna og spora så det var ei fryd  nesa var som klistra til sporet og Bianca var som tapt for denne verden plutselig skvatt en hjort ut av  buskene rett over hode på Bianca ..hoppet så elegant over og vekk var den...et helt utrolig syn den eneste som ikke fikk det med seg var...jepp,Bianca hun var så "zooomet" inn på sporet at hun ikke fikk med seg at sporet hun fulgte flyktet i  hopp og sprett langt innover i skogen  det er blitt mange slike turer i årene som har gått  Bianca har snust frem hjorten og Mulan har gitt hals når sporet har flykta innover i skogen  kan ikke si anna enn at det er godt teamarbeid 




Oktober
Jiippiiiii......Løpetid  og Juli prøver seg på alle som er i nærheten... og skal ut kl 1 om natta og kl 3...og kl 6... då er det godt å gå på jobb, du...det er like før vi vurderer å installere svingdør!!  vi har hundeluke i mellomgangdøra og det er ofte eg kjem ned om morgonen og finn ei ytterdør åpen og ei mellomgangdør lukket og låst særlig om sommaren  og når løpetida er på det verste.... det blir fort kaldt i huset, kan man si...heldigvis har dei tre tispene samkjørt seg so pass at vi slepp å ha åpent hus heile året det luraste vi har gjort...ja, bortsett frå å kjøpe nuffe,då er å installere varmepumpe! Men en ting er iallefall sikkert...kjem løpetida samtidig som snøen er svingdøra på plass!! Eg nektar å måke meg ut av gangen for å komme meg på jobb!  



25 august
i følge rasestandaren skal då nuffene være...sitat : ".... large draught and water dog, with natural life-saving instinct,and devoted companion." sitat slutt  vel,etter vannkurset vi var på kan vi vel sei at Isi sitt motto er: Hver og en får klare seg sjøl!!!Sistemann til land er ei....!! " large"...oh yeah,og forsatt veks ho" draugth and water dog.." yeah,RIGHTIsi var slett ikkje enig i sitatetmen vi klarte å lure henne uti og ho svømte som en fiskmen so slo panikken inn då svømmetur nr 2 var et faktumaner ikkje heilt kva som skjedde utenom at ho nekta plent å gå uti vatnet igjenuansett kva instruktørane prøvde so sto ho fast på sitt...rettare sagt ..land so avslutninga kunne vært bedre for vår del...men då er det godt at Mira tok utfordringen og svømte både hit og ditenda ho også har vært skeptisk til vannetog når da dag 2 starter med SoR svømme- og redning prøve...er det lite å hente for vår delmen Mira tok prøven og klarte den med glans!! HURRA!!!+ at ho tok tau og svømte til land med båt og førar!!Håpet er at med masse tålmodighet og trening kan Isi klare det sammefor etter SoR prøven var det Isi sin tur å prøve å nærme seg vatnet igjendenne gangen gikk det litt bedre..men enno er ho skeptiskdet gode er at panikken er vekkeom eg klarer å få en svømme-og redningshund? Kanskje eller ikkje...who cares?! Det viktigaste er at eg klarer å få Isi trygg nok til at ho ønsker å svømmeog med noen gode tips fra instruktørene skal eg iallefall gjere mitt beste for å få det tilog hvem vet?? kan være at langt inne og bakerst en-eller-annen plass i Isi er der en vann-og redningshund "...with natural life-saving instinct.." men en ting er iallefall rett...ho er en " devored companion!"




7 august
Regnregnregnregn  ... rett gjennom regnjakka-regn...MØKKAVÆR!! endå godt eg har en sydvestJaja, nuffane slepp no å leite etter etter skygge eller en kald plass.... vi har nemlig barbert ned heile gjengen,..ja utenom Isi Ho har forsatt litt valpepels igjen, og vert fort veeeeldig våt og kald..då er det godt å ha hundefønaren rett innafor døra men som mor,så datter Vikki var akkurat lik...tviholdt på pelsen til ho nesten var 18 mnd...men då slapp ho alt og litt til veit ikkje ko'for..men kanskje det hadde noe med at ho ikkje var "nedpå"  før i to års alderen ho var høgt og lavt ... og spratt over gjerder og porter  i ett sett siste gong eg såg ho hoppa over porten var ho over halvveis med valpekullet Isi kjem frå første gongen var ho knapt eit år...trur vi vart like overraska alle sammen..både eg,dei tre som sto innafor porten og hofor en nuffe skal liksom ikkje vere spretten...og iallefall ikkje hoppe over gjerde eller portarmen hoppe gjorde ho.. og ho såg ikkje heilt ut som ho skjønna ka som hadde skjedd..plutselig sto ho uttafor porten og dei andre var innafor men ho var ikkje sein å be inn att men då var det gjort..var vi ikkje oppmerksom når det gikk noen i veien eller noen kom på besøk..spratt ho over porten for å helse på  huskar ein av gongane ..dei bjeffa på et eller anna og eg ut for å snakke dei "tilrette"... og eg er sikker på eg teller fire nuffer som svinser og svanser rundt meg når eg ser ned i veien står der en mann med TO nuffer nei,så kjekt at fleire har nuffer her i bygda og så flotte!! tenker eg men eg synes det var litt rart at en var i bånd og en ikkje og likner veldig på VikkiVikki?? Då er det ei som er brennsnar med å sjå over dei som er innafor og oppdager til min skrekk at ei mangler Gjett hvem som ikkje var der???  Joda, Vikki...for det var ho som var nede med mannen og den andre nuffen..og sååå lykkelig over å treffe en som helsar igjen Godt då at innkallinga var på plass... Ho kom som et skudd når eg ropte  og mannen smilte og helste og gikk vidare.. forhåpentligvis uten dei store forstyrrelsene resten av turen


16 juli
Fy, so fort tida går tenk det er over ett år siden stova var full av valper Isi er no forsatt valp,iallefall i oppførsel, ho kan forsatt plage livet av dei tre andre,tar ingen hint om at "no er det nok"...får so hatten passer, men rister berre lett på pelsen og traver lykkelig avgårde til neste "mobbeobjekt" som bruker å være Pondus, katten vår... menmen, ho vert vel roligare ho og, med tid og stunderVi har endelig somla oss til vet for røntgen av AD på albuer trudde vi skulle klare å få henne røntget uten bedøvelse...men NEIDA...ho var sta og nekta å slappe av heime går det som en leik,der velter vi henne over på sida så snart ho legg seg ned og er rolig og drar i føtter og kikker i ører og munn...men hos vet er ho lett ADHD...so sprøyta måtte fram kan ikkje sei eg likar det noe særlig hundane pustar so tungt og so seint og panikken kryp oppetter ryggrada og plutselig er det fullstendig panikkanfall for ho PUSTAR IKKE!!!!og eg hiv meg over stakkars Isi og ruskar hardt og roper at "du må puste!!!" fullstenig på gråten og når eg då ser brystkassa bevege seg og høyrer kor ho pustar..LYKKE!!men eg sver på at det er rein viljestyrke frå handa mi som ligg på brystkassa rett over hjerte som held liv i ho og får ho til å puste..heilt sikkert!!iallefall føles det sånn..og det vert ikkje noe lettare med tida..eller med fleire hundarog når hoftene skal røntgast om noen måneder er det på'an igjen...men den tid, den sorg akkurat no er det lydighetstrening som er i fokus eg har nemlig meldt Isi og meg på vannkurs gleder meg!!

11 juni
Sommar og fuglekvitter,myggstikk og lange,varme kveldarsøt,saftig vannmelon..mmmm..wonderfull!! og det dummaste du då gjer er å dele vannmelon med fire nuffer..iallefall når ei av dei då får mageknipjada,det var akkurat det som skjeddeJuli likte vannmelonen veeeldig godt men seint på natta, tidlig på morgenen hørte vi henne også veeeldig godtJuli er ikke av den stille,martyraktige typen...uansett kva som skjer so gir ho høglytt beskjed om kva ho meiner og føler om detuansett om det er hundar på i TVruta eller hundar og folk som spaserer forbi eller pelspleie eller...got the picture?! og når ho da i tillegg har en smerteterskel som er noe lavere enn de tre andre vi har...jeeezzz...det var IKKJE en særlig bra natt hverken for henne eller osspasse skjelven og redd ringde vi vet for få akuttime...for det hørtes veldig fælt utstakkars juli-jenta vår..no må vi avlive henne nyrene har sikkert klikket!!...kanskje multiorgansvikt!!!..og Juli var enig, peip og gikk med krøll på ryggen og hylte kvar gong ho måtte opp å ståmen var villig til å følge meg ut for å hente frokost..og åt av hjertenslyst..men då var allereie timen bestilt..og for sikkerhets skyld reiste vi til vet...og tok blodprøve og røntgenbilde...uten å finne noen ting det var nok bare mageknip..sa vet, men hun skal få litt klyster for å få avføringa lettere av seg og skulle hun bli verre er det bare å ringe..sa vetog i mitt stille sinn tenkte jeg at da blir det resept på medisin\klyster...so når rekninga skulle betalast og vet la to tuber på disken som eg skulle ha med heim til Juli MÅTTE eg jo spørre..." skal vi ha det i maten eller munnen?"trur ho vart litt oppgitt då " Det er to tuber klyster
du har fått og dei skal inn i baken!!" var svaret.jaja, eg lærer stadig noe nytt og Juli er frisk og rask..rekner ikkje med at smerteterskelen er blitt noe høyere..og det er like godt...men melon er det slutt på å gi den dama 


27 mai
jada, sommeren lar vente på seg og snart snur solamenmen,i mellomtida får vi holde ut og behalde ullstrømpebuksa på sikkert meg det er noe i veien med, men eg synes det er bikkjekaldt men dei fire vi har har ikkje akkurat stressa for å leite etter en skyggefull plass,for å sei det sånnfekk spørsmål her ein dag om hva eg hadde gjort med bossposen...hadde eg gløymt å ha den i spannet? Nei,trur ikkje det svarte eg...for eg meinte eg hadde den oppi...Korleis det, då? Jo, for Isi står på baksida og tygg på bossposen..var svaret eg fekk og ganske riktig...der sto tøtta og kosa seg riktig godt med potetskrell, og kaffigrut og anna godsaker ho og ei kråke for Isi har aldri vert egoistisk...ho deler gjerne,ho hadde eg gløymt å ha posen i spannet? Neida, den var oppi den og einaste posen i spannet var den og!! Men ho hadde klart å få bosspannet overende og henta ut posensom sagt før..ho e´kje dum, den tøtta der jaja, vi plukka opp mens vi småkjefta i hytt og dynevær...jepp,ingen tok notis av det...allerminst ho det var mynta på putta posen opp att i spannet og bytta plass med papirspannet, slik at restavfallet sto innerst vel fornøgd med oss sjøl og vår lure ide gjekk vi inn att NO kom ho ikkje til for å rive det overende og kor lenge varte det, trur du?...akkurat lenge nok til at vi var komt inn...då hadde ho rive papirspannet overende og brukte det som trapp til å komme til godsakenejaja..ser ut som vi har fått nok et matvrak i hus menmen, vi får leve med det..og heller klikkertrene henne til å holde seg vekk frå bosspannet



29 april
nå har vi hatt noen flotte solskinnsdager på vestlandet og det må jo utnyttes til fulle og det første som vart gjort var å ta klippemaskinen fatt og barbere ned Juli  tror nok ho satte pris på det... for ho har virket mindre stressa enn vanlig når varmen kommer brukar ho som regel å ligge på flisene i gangen, eller gå etter skyggen rundt huset eller aller helst, ligge i kjellaren som er den kaldaste plassen i husetmen akkurat no er ho ei pest og plageho har løpetid og då legg ho nemlig sin elsk på Mulantil stor muntrasjon for eiere Mulan derimot er både lei, frustrert og grinete men trur du hi tøtta tar hintet dåneida,  so snart Mulan har roa seg er ho på plassjaja, vi prøver å holde Juli mest mulig i sjakk....og snart har Mulan løpetid då er det Juli som får gjennomgå.. så då er ringen på en måte slutta ....hva som skjer når Isi får løpetid...ja, si det du...skal bli spennande å sjå....men en ting er iallefall sikkert...Bianca tør ingen å tulle med

16 april
hmmm.... ingenting er som å sove litt lenger i helgene,men eg er redd for at den tida er over... trur du ikkje Isi har funne ut korleis ho stabler fire føtter oppover trappa?!! Bestemt ung dame det der,du  for EG har ikkje hatt noe interesse av å lære henne å gå i loftstrappa...av åpenbare grunner... lite nervøs når ho skulle gå ned igjen, men det var ingen grunn til å bekymre seg skulle tru ho ikkje hadde gjort anna sidan ho kom i hus enn å rase opp og ned trappa får vel stenge av trappa ei stund....men trur ikkje det vil hjelpe i det lange løp... er Isi svolten, så er ho svolten!!! og då er det på tide å stå opp uansett om trappa er stengt eller ikkje...Ho sto å bjeffa før, skjønner du..trur eg foretrekker den myke starten på dagen.. å bli rundslikka i trynet...trur eg....


25 mars
miljø- og sosialiseringtrening er igrunnen ikkje det dummaste du bruker tida på og med det i tankene troppet jeg og Isi opp på treningen full av pågangsmot og med lommen full av godbit er det igrunnen lite som kan gå galt det hele starter jo så fint, med Isi som hopper opp og planter to våte,skitne poter i min nyvaska allværsjakke... ikke bare en ,men to ganger..jaja, godt hun ikke hoppet opp på noen andre; er tanken eg trøster meg med når eg står og ser nedover jakka og sølevatnet som renner og siden ingen andre tok notis av signaturen til Isi på jakken, har de kanskje opplevd noe liknende  menmen, vi tuslet no ut på treningsfeltet klare til dyst..etter å ha fått instrukser blir vi stående å se avventende på hverandre...eg lurer på hvordan eg skal gripe dette an og Isi ser ut som hun sier: " er du sikker på dette? Du er klar over at dersom du roter dette til, så er jeg ødelagt for livet!! ØDELAGT! har du sett de svære hundene?! EG VIL HEIM!!!!!!" men vi klarte å komme oss gjennom treningsøkta,forhåpentligvis uten de store traumatiske opplevelsenenå er ikke Isi av den sjenerte typen, men no vart hun litt overveldet av alle som ville hilse på...og når vi startet på slalomløypa,var selvtilliten på et absolutt lavmålda var det godt å ha kullsøsteren Mira der, som kunne hjelpe til med litt lekeslåssinggikk ikke så lenge da, så var Isi tilbake til sitt gamle selvsikre jeg men vi lærte noe begge to... så alt i alt var det en fin kveld

13 mars
i går kveld var det tørt, nesten bart og mildti dag tidlig våknet vi til ei bortimot hvit og kaldt verden mars er morsom sånn settsnø, slaps og regn i salig blandingmen fuglane kvitrer i vilden sky og Isi bjeffar medho er meir ute enn inne og har vært konstant våt på ryggenvi brukte hundefønaren for første gong i forrige uke på  heile henne og ho tok det som ein proffgodt vi har tre stykker som rett og slett elsker å bli blåst og ja, det har mye med godbiter å gjørevi deler rundhåndet rundt godbiter når de har tatt sin tørn med skylling av føtter først og blåsing etterpåtøtta oppdaga fort at det ikke var så skummelt oppe i høgda på stellebordet...no er ho først oppe..og har fri sikt til godbitboksenho er heller ikkje så nøye på om det står noen der frå førpå den annen side...det kan bli litt trangt på stellebordet når det står TO nuffer oppå...men noe må en jo bruke godbiter til




1 Mars
Lykken er å komme seg på tur i skogenog når snøen er på vikende front og vårfølelsen er høg...då er livet hærrrrliiii, dere heilt til du kommer heim og oppdager at en 8 måneder gammel tornado har hatt et nevrotisk øyeblikkog latt frustrasjonen sin gå ut over det første og beste ho fekk tak inemlig min trofaste Nokia 5410 i vegger og møbler lar hun vere i fred...sko har ho et lidenskapelig forhold tiljepp, må kjøpe meg nye inneskoho har tygget seg gjennom ruller med bæsje-poser og esker med engangshansker...heldigvis har ho berre dekorert golvet med poser og hanskerdet samme gjaldt mobilen...den var berre tygget på...alle delene var der...sjølv om dei ikkje heilt passa sammenso vi gleder oss til den dagen hjerna når igjen kroppen men ho er no verdens flotteste...uansett


21 feb
Pelstell og en 8 mnd gammel valp med hyperaktivitet i forbokstaven er en tålmodighetsprøve sjøl engelen Gabriel hadde hatt problemer med...heilt sikker....banna bein!!men med en stoooor boks godbit er det utrulig kva en får til av miraklerog før en veit ordet av det...og snart er det kloklipp vi krysser fingre og håper på at vi finner den indre roen eller som cecar millan sier " calm and assertive state of mind" hadde vert veldig greit om valpen også kunne vert på samme sida...so to speakjaja, ho er no lærevillig i det minste vi måtte nesten tvinge henne inn i bilen då vi skulle gå tur første gangdagen etter var ho ikkje fullt so uvillig...og tredje gangen var ho først inn i bilenalltid godt å sjå at det er noe vi gjør rettdet neste er å lære henne til å stå i ro slik at vi får festa båndet før ho hoppar ut av bilenvi får ta en ting av gangen...og kjøpe meir godbiter

2 feb
hmmm....spansk vannhunden venninne mente det var en kul hundinnrømmer gjerne at han er litt kul...med  rastakrøller og hårstrikk i luggenmen kul var ikke akkurat det eg synes han var då eg våkna ei natt av ei drittlukt som fikk øynene til å svi....blæhh....!!!!det var bare å stå opp for å plukke opp....men gulvet var reint det...ja,foruten hybelkaninene....så eg satte vinduet på full lufting før eg kraup til sengs igjen...heller vestlandsregn i håret enn tårer i øynene av..ja,du forstår?!....neste natt forløp uten de store forstyrrelsene...derimot natten etterpå....etter litt fundering kom vi frem til at vår spanske sjarmør ikke tåler Cevita appelsin i store mengder...eller det vil si,nattesøvnen min tåler det ikke...så istedenfor en halv appelsin får han nå en båt...så sover vi bedre...både han og jegkan jo også lukke soveromsdøra,damen det får vi gjøre når flåttsesongen setter inn for fullt...om  noen uker...


Januar 2011
22 jan
juli er op for 2 gang for slikkedermatitt..første gang var for ca ett år siden...hun fikk ett lite sår på bakfoten og slikket i ett sett...vi prøvde med sokk og krage....men tilslutt vart vi anbefalt av vet å op den vekk..som sagt så gjortop gikk fint,den..vårt problem var at vi ikke tok vet sin anbefaling alvorligvi skiftet bandasje først etter noen dager...og da var allerede skaden sjeddbandasjen var våt og det gjorde sitt til at halve såret ikke hadde lukket seg skikkeligog med snø og slaps ute var det bortimot umulig å holde såret tørt det tok lang tid før såret lukket seg og enda lenger tid før juli sluttet å bry seg med såret...men til slutt var såret en saga blott og pelsen tilbakeheilt til no rett før juldå starta tøtta på ny å slikke seghjelp,nå har arret sprukke...tenkte egmen nei,arret var fint det derimot hadde hun et sår litt lenger opp på foten og,som Jan Eggum så fint synger ..."...så er det på'an igjen..."denne gangen venta vi ikke så lenge som sist...og som sist gikk op finteneste forskjellen nå er at vi skifter bandasje etter vet sin anbefalingog trer en bærepose uten pådenne gangen skal såret være tørrere enn Sahara



10 jan
å bu på vestlandet har sine fordeler og ulempersnøen feks. den kommer og går...du har akkurat måkt ferdig og DA kommer regnet....men den kalde årstida er no nuffene sin favoritt uansettsærlig Mulan er full av liv når gradestokken kryper nedover mot 0...jo lavere jo bedre..selv om hun er barbert nedhun sliter litt meir i varmen...da melder hun seg liksom litt ut...og klør litt meirmen no nyter vi kulden og en nesten kløfri MulanBianca derimot sliter litt med bakbeina i kulden...hun har som kjent op begge knea med TPLO metodendengang måtte vi til Oslo dyreklinikk for å få det gjort... og vi har ikkje angra ett sekund på dethun er forsiktig med hvor hun setter beina på glatten...hun har lett for å gli ut bak...og når vi da har fliser i gangen og de blir våte sliter hun alvorlig med å "føte" segså nå nekter hun å gå inn i ganger før vi legger utover noen gamle håndkle slik at hun har "rød løper" helt inn på kjøkkenethun har også nesten sluttet med å gå gjennom hundeluka...hvorfor veit vi ikkje...enten er det bakbeina eller ryggen..... eller altzheimer?!...hun er jo 8 år gammel,lett skjelven i knea og med lam hale...det må være lov å ha sine små særegenheter,dalam hale,ja....den bare var der en dag...ved begge op fekk hun epidural.....bedøvelse rett i ryggsøyla foran hofter...det gikk lenge før pelsen voks ut igjen etter op nr 2,men den kom tilslutt den verste oppbyggingsfasen var over,turene vart lenger og lenger og vinteren var over oss...men på en av turene oppdaget vi at Bianca hele tiden bøyde seg bak og beit i halen...vi trudde det var kvister og sjekket,men nei...dagen etter var det merkelig at hun ikkje fekk av seg bæsjnår vi da oppdaget hva som var problemet og fekk henne til vet var det lite de kunne gjøre...røntgen viste en "normal" hale og rygg,ingen brudd...heller ingen hevelse...hun måtte gå på en kraftig kortisonkur i håp om at det hjalp,men halen viste ingen tegn til bedringog halen er foratt lam,denmed de utfordringer det har...både for henne og oss


2 jan
2011 startet veldig bra  Nyttårsaften er jo ikke akkurat favorittkvelden vårmen denne gangen gikk det veldig bra ingen av hundene var redde og sjøl om det vart fyrt opp rakettbatteri i ett sett frå kl 17 var det ikke vanskelig å få de ut på tissetur...riktignok bjeffa de litt, men de snudde ikke inn igjenog når finalen satte inn låg de og sov...de rørte ikke på en muskeleinaste som var litt nervøs var Ron....jepp,vi er forverter for en perro...en flott hannhund...veldig sjarmerende og kvikk han var litt skvetten...vi håper at adferden til de tre andre smitter..iallefall adferden på nyttårsaften...ikke unotene resten av året

Desember 2010
19 des

Fjerning av isklumper under labbene

18 des
da har juleroen senket segog kurt'n gauler av full hals fra tvog rundt om kring...lett henslengt....ligg nuffeneet hærlig syn korleis året har vært? Ikke så værst,takk som spørmange oppturer og noen få nedturermen vi lærer stadig noe nytt Bianca er senior,med de utordringer det har...Mulan er .....hmmm....hjertli' tilstedehun er som sagt glad i mat...og det kan jo vere en kilde til frustrasjon...særlig når eigarane gløymer å lukke kjøkkendøradet er utrulig hva den hunden har knaska i seg....uten å bli dårlig...bank-i-bordet...hun har ete sjokolade...masse sjokolade...peanøtter...rosiner...en haug med brød...en gang ringde naboen og lurte på hva Mulan spiste,hun var på baksiden av huset med noe hvit i munnen...Joda,da låg hun der og koste seg med skillingsboller vi nettopp hadde kjøpt papirposen låg ved siden avJuli er securitas-vakta vårdet er ikke mange som går ubemerket forbi,for å si det sånnVi ser frem til en fredelig julefeiring uten de store utfordringene...de kommer med nyttårsraketteneBianca er livreddde to andre liker det ikke, men er ikke så uttafor som Bianca...men rett skal vere rett...redselen har minka med årene...særlig etter at en bare kunne få kjøpt raketter fra 30 des...før det var det nesten umulig å få henne til å gå utså snart hun merket kruttlukta tverrvende hun inn igjen...Vi valgte å ikke bruke noe beroligende,men heller satse på D.A.P og en rolig rakettfri nyttårsfeiringså det vil si at de siste 8 årene har vi tilbrakt overgangen fra gammelt til nytt år i gangenden er nemlig uten vindu,ligger midt i huset med rom på alle sider og med dørene lukket og tv-lyden slik at vi så vidt hører den gjennom døra, har vi feiret det nye året sammen med noen relativt rolige nuffer i år satser vi på at vi kan sitte i stua....kanskje...

November 2010
13 nov
Endelig er vi tilbake til normalenmed tre stykker som tar livet helt med ro,og stresser minst mulig...DEILIG!!! ja,bortsett frå at vi kanskje har ei med nakkeskade,då  ??!!  jepp,det samme sa jeg da akuttvet sa det,men du krangler ikke akkurat i telefon til 26,- minuttet Historien er som følgende: Mulan går til  Askøy vet...ikke den værste plassen å gå der sier hun... for der har de godbit!!..for sine hudplager..og med ujamne mellomrom får hun også stiv nakke første gangen det skjedde var rett etter at vi hadde satt en immunterapisprøyte
hun ble bare skikkelig dårligville bare ligge og peip hver gang hun måtte bevege seg...  en av gangene klarte hun ikke løfte hode\nakke over skuldernivå...hun var mest komfortabel med å holde nakken\hode til ene siden og peip hver gang noen kom borti hennevi har tatt henne med til vet hver gang uten å finne ut hva det er de gangene det har skjedd har hun nemlig gått på immunterapiserum for hudplagene og vi har koblet de to tingene sammen....resultatet ble iallefall at vi sluttet å gi henne sprøyter og hun har ikke hatt flere anfall helt til i går..da var det på´an igjen nedsenket hode...ville ikke løfte over skulderhøyde..men det er jo over to år siden vi stoppet med sprøytene!!!! Vel,det var bare å ringe akuttvet..ja,for alle slike tilfeller hos Mulan skjer uttafor åpningstiden til vetklinikkene og allerhelst i helgen som sagt,akuttvet var velvilligheten selv og spurte om både det ene og andre...blant anna om korleis ho reagerte om eg vrei hode til sidene...joda,det gikk fint det den ene veienmen ikke den andre..da var det piping og full stopphmmm,sa vet..høres ut som hunden din har en nakkeskade.... rykking i bånd...løping mot noe for så bråstoppe i det båndet tar slutt kan gi skader på nakken...sa hangi henne smertestillende og ring meg i morgen...sa han Det var i gårog ja, smertestillende virker bra..hun er tilbake til sitt normale jeg...ikke noe senket hode...heller ingen gåing som om hun har vondt i magen..kort sagt..hun er normal så her sitter vi og lurer på ... og lurer på...nakkeskade som følge av feil bruk av bånd eller bivirkninger av immunterapien jaja...imellomtida får vi vel begynne å bruke sele..for sikkerhetsskyld..til vi får svar..OM vi noengang får  svar  det er bare det at Mulan bruker å gå mer bak oss enn foran ossalt og alle skal luktes grundig på...to ganger.... og så skal en finne den perfekte plassen til "visittkortet"...ALT dette tar tid og er det noe Mulan har så er det tid.....god tid hun er vår egen lille antistress-pille        

2 nov
LØPETID!!!!! Noen som vil bytte??Har to tisper,veloppdragne,glad i turer og mat,kan sin hverdagslydighet....men det var for to veker siden..No er dei fullstendig tett i ørene...Anyone?!Jaja,trøster meg med at det er over om ei stundGodt den tredje er sterilisertKan være resten går samme vei..iallefall er det den siste tanken eg har før eg sovnar, etter å ha blitt vekt kl 0300, av at dei skal ut...MÅ ut..NOoo!!!Rart det der! Det er so vidt det er liv i dei elles i året,men når løpetida er der...JU-HUuuu...DÅ skal dei ut,du...både seint og tidleg...men ville ikkje vært de foruten likevelRart det der

Oktober 2010

18 okt
Vi har ikke heilt vent oss til en kvardag med 3 hunder,men det går seg nok til Og når vi da også får ha en av Vikki's valper i en uke mens eierne er på ferie er livet ikke så værstiallefall synes Juli det..endelig noen å leike og springe sammen med på baksidamen av en eller anna grunn er liksom entusiasmen bleikna litt...kan det ha noe å gjøre med at Pia har uante mengder energi?!uansett så er Juli forsatt med på leiken,men ikke heile tida...hvile er også viktig,men akkurat det tror jeg ikke Pia heilt har skjøntmen ho er no sjønn,da


10 okt
Vikki døde i natt 
Buken var normal rett etter op,men to dager seinere var den like væskefylt som før operasjonen.Og den økte sakte men sikkertKreftene forsvant,og tilslutt hadde hun ikke krefter til å reise seg...til tross for det var hun våken og "allert" og med god apetittlikevel såg vi hvordan hun ble tynnere og tynnere dag for dagVi hadde snakket om at det var på tide å avslutte dette,men Vikki hadde andre planerVi savner go'jenta vår noe fryktelig

3 okt
sitter og leser på nett om leversykdommer hos hundog det er ikke noe lystig lesing,neijoda,blodprosenten har økt...men det har også leververdiene..og når buken startet sakte men sikkert å utvide seg vet du at det er noe mer enn anemi som er problemettilslutt var det bare å oppsøke vet for n-te gang.Og hun ville ikke vente noe lenger med op for Vikki blir bare svakere og tynnere.Op avdekket væske i buken og en lever som var svært misfargetprøve er sendt vethøgskolen...håper tilbakemeldingen er godmen tror det ikke

September 2010
Det heile starta med dårlig matlyst. Det kan være at symptoma var der ei stund..kan hende hadde vi vore vet so hadde vi sett det tidligare..kven veit...det vi såg var at Vikki ikkje ville ha kveldsmåltidet onsdag,men var ellers fin i fartapå torsdag ville ho forsatt ikkje ha noko,men virka fin elles so vi gjekk på jobb som vanlig...når vi kom heim att la eg merke til at ho var so bleik på øynene.Tannkjøttet var bortimot kvittdå er det berre å hive seg på telefonen til vet.Dessverre var vår faste vet på kurs,så vi måtte til ty til en samarbeidande klinikk.Der vart det tatt en mengde med prøver og tester og ultralyd og røntgen..trur resultatet hadde blitt det samme uansett kven vi hadde gått til...dei fant nemlig ingentingNy time hos vår faste klinikk på fredag.Der vart det tatt nye prøver,med samme resultat som dagen før..Vi kan ikke finne noe,men hun har en kraftig infeksjonJotakk,du...en infeksjon som spiser røde blodceller som drops,for å omskrive dumdumboys litt,er ikke lett å finnevi fekk resepter på Antepsin,Synolux og Prednisolon og med streng bedskjed om å komme til ny time lørdag...egentlig holder klinikken stengt lør-søn men for Vikki sin del ville de åpneEr de evig takknemlig for detLørdag kom og Vikki var enda dårligere,så vi bestemte oss for å kontakte akuttvet..Der vart det konstatert en blodprosent på 6 da var veien kort til nærmaste oksygentank og et skjerma område på klinikkenAbsolutt ro og fred,ingen stress og prøv å få i henne mat var beskjedenHALLOooo...har dere prøvd å fore en hund som har meir enn nok med å få i seg oksygen?!Det er stress,det!!!!Både for hund og eierVi gav opp og lot henne få ligge i fred med oksygenmaska...og slik låg hun til søndag. Da hentet vi henne hjem,for det var ikke meir vet kunne gjøre. Hun og medisinen måtte kjempe sammen...ja,for hun fekk enda en tablett,Imurel og vi fekk en diagnose.Autoimmun hemolytisk anemi det er no gått nesten fire uker siden vi oppdaget at det var noe galtTja,hun er forsatt i live,og tygger Antepsin og Pred av hjertens lystMen blodprosenten har stoppet på 18..
Hun er svak og må ha hjelp til å komme på beina. Hun går som en full sjømann,men hun er I LIVE!!!!Forsatt må vi til vet for å teste prosenten..håpet er at den er begynt å gå oppover...og i følge vet er det store sjanser for at hun må gå på Prednisolon\kortison resten av sin levetid for å holde immunforsvaret i sjakk....vi håper hun ikke trenger det...



August 2010
20 aug
valpefritthus...hmmm..litt godt....men veeldig tomt....ingen å snuble i på vei til badet eller kjøkkenet, rart å tenke på at nå er det andre som har overtatt ansvaret for 7 småttiser som er store om noen mndmange gode tanker og ønsker om det beste på veien fra oss 

merker på de 4 vi har at det gjorde godt å få tilbake gamle rutiner,og slippe å måtte rømme inn i stua for å få fred frå skarpe valpetennerog når vi er på tur er himmelen ikke langt unnadet samme kan vi sei om regnet,aldri langt unnarøytinga er godt igang eller som en vennine så treffende kalte det  PELSSKIFTEHELVETEså nå er det pelspleie på timeplanen....aldri et kjedelig øyeblikk


10 aug
Idag var det storinnrykk hos Askøy vet men dagen startet bra iallefallalle i full fart og veeedlii høglytte når frokosten serveres litt forseint og etter noen timar var det bare å laste i bilen og komme seg til vetog der gikk det etter samlebåndprinsippet....(IKKE LEAN,lite waste for å si det sånn...)
vaksine og chipp uten et pip fra jentenegutten var litt mer...hmmm....følsom kan man siog hjemme kollapser alle i en velorganisert haug og sovnermen til vår store skrekk er det ei som spyrHJELP!!NO DØR HUN!! var vel den første tanken og deretter hvor i hel... er mobilen?! Vet Ingvill sukket ikke akkurat tungt i telefonen,selv om jeg er SIKKER på at det var det hun hadde lyst tiljaja,fikk iallefall tilbakemeldinger på hva en bør være obs på og hva en bør se etter...så neste gang venter vi en halvtime på vetkontoret før vi kjører hjemfor å gjøre en kort historie kortere....de er i hundre nå,tar igjen for det de gikk glipp av raske er de også....



Juli 2010
31 juli
Jeeeezzzz!!Tror dere ikke de har oppdaget hvordan de skal smyge seg under portenOg der,på den andre siden, venter FRIHETEN...eller snarere grusen...og den er kjekk å tygge på,dereVel,med Juli friskt i minne,hun spiste grus til vår store fortvilelseheldigvis kom alt ut igjen,iallefall trur vi det,for vi slapp å ta henne til vetmen det var negletyggende nok å gå å vente på,og se etter,om det kom ut...så når valpene fant ut hvordan de skulle komme seg bort til grusen,var det bare å finne frem verktøy og tette hulletså nå venter vi i spenning på neste utbryterforsøk fra den gjengen

25 juli
Det er utrolig hvor fort de lærer hvor maten ernår eg skal på kjøkkenet om morgenen for å smøre matpakke følger det alltid en eller to etter,særlig gutten er morgenfrisk og klar for mateigaren er det IKKE,for å sei det sånnde har også fått ormekur.Første valpen synes det igrunnen ikkje var so værst,mens resten av gjengen ga klare tilbakemeldingar på hva de meinte om guggamen ned gikk det,merkelig nokOm de blir like lett å lure neste gang skal bli spennande å seHar også fått kloklipp nr.2 og det gikk litt bedre denne gangen,sjøl omdet var noen som hylte FØR saksa i det heile tatt var i nærheten av kloa!!Idag har vi hatt besøk av Vibeke og familien.Og hun fant nok av fotoøyeblikkKjekt at valpene får hilse på forskjellige mennesker,og det er alltid fint med besøk av venner

17 juli
da har roen og stillheten senket seg på askøymen det varer nok ikke så lenge før det er full tilt igjen småttisane har fått fast føde,så nå er det "Sleeping Beauty" ei lita stund tilDei er også blitt så stø på beina no at de jogger lett omkring...vel..prøver...kanskje best å sei går fortresultatet er uansett at vi må sjå ned før vi går nokon plass.Heldigvis har vi ikkje trakka på noken enda
og igår hadde vi besøk av Paulina,Maiken og MikaDei ville så gjerne se valpene,og vi synes alltid det er koselig med besøk.og iforgårs fikk vi besøk av en familie fra Sandviken .Kjempekoselig å få besøk av noen som er like fasinert av rasen som vi erNo liker vi no veldig godt å drive reklame for den flotte rasen vi har valgt,og då er det jo ekstra hyggelig å få besøk av noen som vurderer å kjøpe en nuffeHar også hatt besøk av Elin og barna.Og vi håper det vert mange fleire besøk,ikkje berre for å sjå på valpermen no er det husvasking som står på timeplanenskulle tru dei hadde fått i seg heile svartediket sånn som dei tisser allovertheplace

10 juli
har oppdaget at det er noen som har tenner OG skarpe klørNope,det er ikke minivampyrer vi har...berre ei kasse full av valperDe har fått sitt første måltid valpefor+geitemelknoen står med begge beina i matfatet og kan ikke få nok,mens andre ser helst at det forsatt var i forsekken og ikke på fatde har også fått sin første kloklipptil stooooe protester,særlig mørk gul og hvit tispe er veldig glad i klørne sinemen vi fikk klipt alle til slutt...det er mye som skjer når en sover for å si det sånn

8 juli
Da er valpene oppe og går,eller forsøker iallefall.Vindpustet i det du går forbi er nok til at de ramler overendeog alle har åpnet øynene,noen har også begynnelsen på tenner.Så de vokser fort.Vikki er no komt dit at ho tillater de tre andre hundene å komme inn til valpene.Ei vasker de trillrundtden andre styrter ut døra i det de beveger segog den tredje bryr seg katten,tror hun synes det er altfor mye styrOg i mellom all mating og skifting av aviser i valpekasener eier på nett for å annonsere valpene til salgsHåper det er noen der ute som kunne tenkt seg en nydelig,vennlig og kjærlig hundSpennende tider....


Juni 2010 Uke 25
starter ikke så veldig bra Vikki er i startfasen av fødselen og eg er i startfasen av tilstanden PANIKKRiktignok startet det hele ikke før ut på ettermiddagen.men heldigvis innenfor åpningstida til Askøy Dyreklinikkder gjorde dei sitt beste for å roe nervane til urolige eiereFor å gjere ei lang historie kort,vi gikk inn og ut oginnogutoginnogutog...HEILE nattaog det heile forsette tirsdag.Vikki fant ikke roen noen plasser,alt var berre rævvva...Og når so det kom grønt gugg ut bak,var panikken totalmen det skal ho ha,det var forsatt innenfor åpningstida til Askøy DyreklinikkDer fekk eg tilbakemelding på at alt var som det skulle,det var berre å beholde roen,men skulle det gå for lang tid måtte eg ringe privatmob. som sagt so gjort...men alt vet Helen fant på ultralyd var valper som låg i køso då var det berre å ta turen tilbake og vente litt meirhar aldri lest so febrilsk i noen bok som eg gjorde då (har fått lånt ei bok om parring,drektighet og valping frå Askøy Dyreklinikk)og ganske riktig noen timar seinare startet moroaproblemet var berre at det skjedde liksom ingenting anna enn at Vikki pressa og pressa ...og pressa litt til..tilslutt var nervane våre so tynnslitte at vi ringte vet Helen kl 0030 natt til onsdag.. når vi kom til vetklinikken vart det bestemt å ta keisersnitt og innen kl0300 var 7 valper ute av livmor og i livedesverre var det 1 valp,nr 8,som ikke klarte seguansett..sjølv om starten på veka ikke var noe å skrive heim om var slutten heilt perfektOg all takk til vet Helen Øvergaard og alle de andre ved Askøy Dyreklinikk for all hjelp!Tusen Takk!!

Juni 2010
I følge boka eg lånte på vetklinikken er en jordmors motto-"the art of giving birth is knowing how to wait"...og er det en ting eg er dårlig på er det tålmodighet-vente..AaargHh.. Godt eg ikke er jordmor,for mitt motto hadde vert meir i gata "Herrreguudkorlangtidkandettasjåtilåbliferdigegharannaåtamegtil!!"Men tøtta ser ut til å ha god tid Hun har tilogmed vent seg til å få et termometer i baken 5-6 ganger i døgnet og i mellomtida har vi snekra sammen en valpekasse og funne fram feltsenga..kan ikke akkurat sei eg gleder meg til den del av valpinga siden ryggen får en knekk,håpet er at knekken ikke er av varig karakter overlever nok dette og...godt det er ferie

Mai 2010

Å starte opp kennel er ikkje berre berre Ventetida frå parring til bekrefta drektighet er berre pyton og når den so er bekrefta og du går rundt i ørska,hva tror du skje da?? JO,tispa snubler på det øverste trinnet i loftstrappa og segler på magen ned heile trappa kl.0300 om natta kan sverge på at eg såg en valp på hvert trappetrinn nedover i noen sekunder...men heldigvis tok eg feilog det ser ikke ut som hverken turen ned trappa eller det at hun er drektig har lagt noen demper på tempoet..forsatt hoppar ho og joggar lett rundt om kring...men so er det forsatt noen uker igjen av drektigheten...